Jeg heter Ragnhild Kielland, innhaver av Kennel Sannyasin. Jeg er delvis en hund.

Det begynte med vår Newfoundlender Bella som jeg lå i kassen til, og næringsinntaket mitt var ofte  tørrfisk. Senere fikk familien Dachser, som min bror har drevet oppdrett av i mange år. Idag har han hunde- og kattepensjonatet Bærum Kennel.

Vi bor både på en vakker gård i Vinje i Telemark, og periodevis i Oslo. Hundene lærer seg til det sosiale livet med mange hunder og mennesker i byen, og det frie rolige landlivet, hvor de gjerne jager vekk elg og rådyr fra jordene foran huset.

Det viktigste for oss er at hundene får en stimulerende hverdag, og gode turer. De går som regel uten bånd, det være seg i Oslo eller Vinje. Det er belønningen for å trene hunden: Å få lykkelige, lydige og frie hunder.

Jeg fikk min første boxer i 1995. Da begynte interessen for  brukstrening, og lydighet. Siden dengang har det vært flere boxere, og med Django som kom i 98, ble det utstillingsinteressen tent. Han gjorde det bra og ble far til mange!

Vår første Boston Terrier ble Sookie. Verdens beste, søteste, kuleste, morsomste, rareste hund. Skin Deep Sookie Stackhouse, som hun ble døpt etter min favoritt serie . Det var kjærlighet ved første blikk.

Mitt nye liv med Boston Terriere var begynt, og tanker om fler kom stadig. De er unike med sitt fantastiske lynne og væremåte, og jeg elsker denne rasen.


Vårt første valpekull kom i mars 2012 etter nøye planlegging, med Sookie og Buzz.

Janne Simonsen, min gode venn og mentor fra Bright and Brindle, hadde nylig fått importert Buzz fra Mountainviews kennel i Amerika. Jeg hadde sett bilder fra alle bauger og kanter fra han var valp, og var helt sikker på han var den rette. Det er mye som skal stemme, og og han hadde kvaliteter som ville være heldig å tilføre for lille Sookie. Jeg er veldig takknemlig for at vi fikk lov å bruke ham.

Det viste seg å være svært vellykket. Med dette kom Rosa, som senere har blitt kåret til beste norskoppdrettet Boston Terrier for 2013 og 2014 gjennom Norsk Boston Terrier Klubb!!


Vi har kun valper/valpekull når jeg ønsker å ha en ny hund å stille ut, og har mulighet til å ha en til hjemme.

Utstilling er moro, men det handler også om å konkurrere med den beste hund opp mot en gitt rasestandard.

Det er det viktig å vise, arbeide opp mot og bringe videre gode kvaliteter for rasen.

Vi bruker mye tid og planlegging for å finne den potensielle rette matchen og prøver å tenke fremover ett par generasjoner.

Hundene må være friske, sunne, ha godt gemytt og være funksjonelle og typiske innenfor standarden.


Maxgrensen er å ha 4 hunder hjemme så lenge vi har en boxer...sier jeg nå...
Det er mye oppmerksomhet, trening og mosjon hver hund trenger.


Vi planlegger å ha et valpekull ca annethvert år.